I serien av remakes fra Hollywood får vi her en nyinnspilling av en klassiker fra 1974. Filmen om en gjeng fanger som stabler på beina et fotballag for å spille mot fangevokterne, er blitt god underholdning.
Men jeg kan ikke fri meg for å lure på om Adam Sandler er rette mann i hovedrollen. Hans fårete ansiktsuttrykk lokker fram mistanken om at lite foregår bak pannebrasken. Man ønsker seg en personlighet med litt mer tyngde, en som kan matche det alvor som også preger handlingen.
For selv om filmen kalles en komedie, er miljøskildringen langt fra ensidig lett og lys. Paul Crewe, tidligere stjerne i amerikansk fotball, tynges av sitt livs moralske feiltrinn: At han ødela karrieren med å fikse resultatet på en kamp. Nå drukner han livet i ølbokser, kjører i fylla og havner bak lås og slå, dømt til å sone i tre år.
Starten klarer Sandler greit. Derimot skurrer det når du skal venne deg til å se komikeren spille Crewe som mishandles grovt av fangevokterne.
Men gradvis forsvarer regissør Peter Segal sjangervalget «komedie». Møysommelig bygger han opp et fargerikt persongalleri av fanger som vil bli med på Crewes fotballag: Muskelbunter, fettberg, homser og karer uten trening, men med en eksplosiv trang til å hevne seg på vokterne.
Det er nesten ikke til å tro, men regissøren lykkes i å få oss til å le både med og av de innsatte idet de bygger seg opp til et lag som kan måle krefter med plageåndene.
Underholdningsverdi har også flere kjente, fargede sportsidoler på rollelista, blant dem et par brytere og kickboksemester Bob Sapp, dessuten rapstjernen Nelly. Burt Reynolds, som i sin tid spilte hovedrollen i originalinnspillingen, har en streit birolle.
I sum: En grei nok film som tar parti for de underkuede i kamp mot overmakta. Men tro ikke at den har med virkeligheten å gjøre. Da må man se «Opprøret i Carandiru» (Hector Babenco, 2003) fra et fengsel i Brasil.
kristin.aalen@aftenbladet.no