En film med to frierier må være laget for romantiske kvinner, og kanskje har regissøren med Marvel Comics-navnet Tim Story valgt seg ut «Så som i himmelen»-segmentet?
Det er flere tegn:
Den genetiske solstormen minner påtakelig om overdreven bruk av solarium. Etter forvandlingen sier den doktorpene hovedmannen Ioan Gruffud (navnet kunne tilhørt en Steve Martin-rolle fra 1980-tallet): «Hvorfor sa du ikke noe?» til ekskjæresten din. Menner som etterlyser utvida utsnakking med ekskjærester, er radikalt østrogen-forgifta og bør henvises til trøsterike mango-martinier og formiddags-TV.
Da Ben Grimm er blitt tønna Tingen og mest av alt likner en motorsagskadd Chesterfield-sofa, går han rundt og klager: «Se hvordan jeg ser ut», slik damer gjør i ettervirkninger av vannrike svangerskap. Han sier ting som «Neste gang hører du på meg», en replikk som bør forårsake at gutter ikke slipper inn på herretoalettet lenger. Det kan også være et symptom på jentefilm-appell at den eneste kvinnelige skuespilleren blir usynliggjort, men Jessica Alba blir dessverre ikke lenge nok borte. Dessuten er stemmen hennes igjen. Både hun og Gruffud snakker med Daffy-aksent, og man tar seg i å tenke at hvis Meryl Streep eller Susan Sarandon hadde gitt fra seg lyder som Alba, ville de i dag ha servert cappucinoer på fortauskafé i Santa Monica.
Det finnes et par stilige action-sekvenser i «Fantastic four». Hollywood kan kjedekollisjoner og lange biltog som skrenser sidelengs nedover bruer. Men for mange scener foregår med TV-fotograferte innendørssamtaler av sorten «du tror du er noe, men det er du ikke»-sorten, og i noen scener får man følelsen av å se trailerparkfolkas versjon av «Friends».
Det starter med at de snakker, og så befinner alle seg i jordbane om bord på Dr. Dooms romstasjon. Plutselig kommer uhellet. Deretter den langvarige rekonvalesensen der den ene oppdager at han brenner på brettsklia si, én strekker fingeren, dama kroppsvegrer seg til tomme klær og gubben Grimm blir til en slags stubbe. Da to brannmenn i stige over elv er omstendelig redda, oppstår medielegenden Four Fantastic like kvikt som et nytt Idol-idol, og så skal det oppgjøres med den aldeles uinteressante Von Doom-kaksen, som ikke akkurat representerer noen fare for verdensfreden.
Dette er egentlig urettferdig. «Fantastic four» har egentlig ikke skylda for at den feiler stygt på sommerens forventningsliste. Dette er en bagatellmessig, TV-aktig klønefilm med ukjente skuespillere, og den skulle ha kommet rett på DVD eller blitt vist som serie på TV klokka 13.15. Om sju år.