Dere kommer til å like «Sahara» fordi filmen er en actionkomedie av den tilvante og vanedannende sorten, og fordi den kunne vært oppfølgeren til eller nyinnspillingen av et hundretall filmer. Dere kommer til å like den med et ømt gjenkjennelsessmil.
Historien tilhører «National treasure»-segmentet, og landskapet tilhører «Mumien» både én og to. Framdriftsformen minner fjernt om Indiana Jones-filmene, samtidig som Burt Reynolds godt kunne ha deltatt med en sheriff oppi eksosrøret, for ikke å snakke om at Mummipappa ville vært en naturlig deltaker i denne ekskursjonen. Best fra det kommer Afrika. Sjøl når historien plutselig står så stille at du kan høre sandkornene parre seg, er naturen lekker på den organiske måten. Sahara og dalstrøka innenfor er usedvanlige ting, og innseilinga til elva Niger er mer sexy enn flintsteik i motlys. McC spiller dykker. Han jobber sammen med kameraten Steve Zahn og den overraskende ekte datanerden Rainn Wilson, og sjefen er William H. Macy. Ikke egentlig øgli bønsj som det heter på moderne landsmål. Ikke når harry-ikonet Zahn faktisk har en fin dag og introduseres ved å offentliggjøre en klassisk mekanikerkløft for filmens dame. McC er (akkurat som Nicolas Cage i «National treasure») besatt av et forsvunnet nasjonalklenodium, panserskipet «Texas» fra borgerkrigen. Hvis jeg antyder at de tre etter hvert leter etter båten midt inne i Mali sammen med en Harlem Brundtland-alvorlig WHO-lege, spilt av Penelope Cruz, har jeg egentlig ikke røpt noe. Heller ikke hvis det er sånn at den gjenfødte skurkeskuespilleren Lambert Wilson forurenser Saharas elver.
Handlingen hiver seg rundt med en voldsommere sydenbegeistring enn norske turister på Løkken, og påfunnene er i mer enn flere tilfeller ganske fikse. Det er påtakelig kult når McC og Zahn drar rundt i ørkenen lenka til et lasteplan, som de må bære. Det minner om noen lakoniske westernfilmer fra det utvida syttitallet. Det er også fint da indianerne kommer fram på bakketoppen. Men slåsskampene tilhører den fæle C-divisjonen av kaotisk kvistkutter-klipping.
Problemet er McConaughey og Cruz. De står til hverandre som lojalt forelska Idol-deltakere. McC er den verste klysa i amerikansk film. I flere scener minner han om Elvis i de litt seine produksjonene da rockestjerna virkelig liknet slesk nattklubbsjekker. Penelope Cruz ser stadig vekk ut som ei dame som lider under ansiktet sitt. Noen har sagt til henne at det er for fint til å ta med utendørs. Hun er stiv og støl og upraktisk der hun burde spraka av spansk flue.
Men Oscar går til Afrika for beste tilstedeværelse.