Skal man tro filmens vaskeseddel, har regissør Simon Staho skrevet manuset for å motsi hovedrolleinnehaveren Mikael Persbrandts eget svartsyn. Skuespilleren skal ha uttalt at «bare fra rennesteinen kan man se stjernene».
Regissøren hevder at han med «Dag og natt» vil si at man til tross for livets nederlag bør gripe den kjærligheten som ens aller nærmeste byr en. Det er vrient å se at Staho får fram sitt budskap.
For der den alkoholiserte Thomas (Persbrandt) kjører rundt i bilen og tar farvel med sine, er det ingen som klarer å snu hans forsett — å sette en kule for pannen. Jeg røper intet ved å si det slik - filmens startsetning skyter håpet i fillebiter ved å avsløre slutten.
Men temaet er viktig: Er det bedre å leve videre enn å ta sitt liv, selv om man er et rennesteinsmenneske? Er det bedre for et barn å ha en dårlig pappa enn ingen pappa?
For å finne svar velger regissøren et uvanlig fortellergrep. To kamera er plassert i bilens front, ett mot førersetet, ett mot passasjersetet framme. Hele filmen består av samtaler Thomas har med ni passasjerer den siste dagen i sitt liv.
Fortellergrepet kan synes originalt, men er også brukt av iranske Abbas Kiarostami i filmen «10». En kvinnes ti samtaler med passasjerer skaper et portrett av kvinneliv i Iran.
«Dag og natt» skaper bildet av en dypt deprimert mann som ingen når inn til med godhet. Svakheten er at regissøren dynger på med mørke. Dialogen mellom Thomas og sønnen i startscenen er grenseløst grusom, så ille at den faktisk virker konstruert.
Samtalene med elskerinnen (Maria Bonnevie), bestevennen (Michael Nyqvist), kona (Lena Endre), søsteren (Pernilla August) og moren (Marie Göranzon) ender alle i brutale avskjeder, uten at man helt forstår hvorfor alt har gått så galt. For heller ikke Thomas' omgivelser lykkes med kjærligheten. Alt er desillusjon.
Bare to samtaler peker seg ut med å gi håp: Den fremmede mannen som ser mening i å jobbe på et toalett. Horen som nekter å synke enda dypere ned i sølen ved å ta liv.
Persbrandt er som hogd i stein og is og fyller rollen godt. De øvrige skuespillerne yter sitt beste. Men alt i alt blir det for mye rennestein til å oppdage en eneste stjerne.