Det er nok nå. Svære slag og historisk nazipreik kan ikke kamuflere fraværet av en fullblods fortelling. Hjerter skal ikke bare pumpe ut avfall i en film. Det skal leve.
Vi så «Troja» med Brad Pitt. Oppstasa manneting hvor Liz Taylor godt kunne ha sittet i et hjørne bada i geitemelk og beundring. Vi så «Alexander», der Colin Farrell reiste omkring i Midtøsten som en lårkort massemorder uten mening og forstand. Hvis sant skal sies, fløyt også de to siste Ringenes Herre-filmene på masseopptrinn og merkantilvold.
«Kingdom of heaven» er Orlando Blooms kristne krigskarneval. 27-åringen fra Canterbury debuterte som leid gutt for Oscar Wilde, han ble kjent som alven Legolas i Ringenes Herre-filmene — og nå spiller han historiens spedeste grovsmed og tungsverdfekter. Bloom utkonkurrerte Britney Spears som det mest populære skjermsparertrynet hos Screensavers.com i januar 2004. Han er blitt en slags Justin Timberlake, og han vandrer gjennom «Kingdom of heaven» med mindre mimikk enn Steven Seagal. Og det er lite.
Ridley Scotts gigantfilm handler om hvordan den kristne kongen døde og overlot til en lausunge å oppgi Jerusalem til muslimene. Det skjedde på slutten av 1100-tallet og huskes bare av de aller eldste i Kristelig Folkeparti.
Handlingen består av to kjente elementer. Politikk og vold. Ridley Scott er smitta av det dødelige Lucas-viruset som tillater at folk står stille i solsteiken og uttaler seg om politiske intriger vi ikke forstår mellom folk vi ikke vet hvem er. Dette er det motsatte av en western, sjøl om filmen på mange måter minner om gamle Alamo-fortellinger. I en western finnes én skikkelig, enkel og overdreven handling med folk som vi liker så godt at vi griner hvis hunden deres mister halen. I «Kingdom of heaven» er det ikke noen å like. Bare folk som slåss i ballettaktige tåspissdanser rundt grøten fordi filmen beveger seg i et utenrikspolitisk minefelt.
Dessuten har filmen gigantiske masseslagsmål og fungerer egentlig som et litt stort gjengopprør i South Central. Fra Europa kommer en stivnakka bønsj med kristne i løgne strikkeklær og påstår at Gud ønsker alt de finner på. Fra Damaskus kommer de svartøyde muslimene ridende, og de hevder at Gud har bestemt alt de holder på med. Og om Gud virkelig hadde ment noe, ville ingen ha hørt det gjennom ståket fra en Guinness-rekord av dødelige statister. Kristne og muslimske halvsalmer fyller den støvete lufta med paradoksal åndelighet, og så hauger noen de kutta hodene i et hjørne av basketløkka.
«Kingdom of heaven» er ikke dårlig laga. Bildene er imponerende og fargene feite, men fortellingen er fantasiløs, feig og fjollete. Dessuten blir det helt umulig å engasjere seg i Orlando Bloom. I «Ringenes herre» hadde han Mortensen. I «Pirates of the Caribbean» hadde han Johnny Depp. Nå er han aleine i mobben, og da pappaen Liam Nesson har dødd fra ham, virker den sarte guttungen like bortkommet som en andunge i syttendemaitoget.