Jeg har en mistanke om at «Be cool» kommer til buklande med en komethale av elendige kritikker bak seg, men ikke tro på dem. Dette er noe så sjeldent som en vellykka, fullfønka tøysefilm, og de som liker å bli herja med, vil hygge seg både intelligent og overlegent. Filmen har den irrasjonelle rytmen i John Travoltas hofter og så mye skyfri California-ironi at faktor 15 anbefales for kinomørket.
Når «Be cool» sleper seg så bra, skyldes det antakelig noen enkle fortrinn: Den tidligere musikkvideo-regissøren F. Gary Gray («Forhandleren», «A man apart», «The Italian job») har en observant følelse for vestkyst-svart musikk-kultur og hvite plagiatorer av 'hood-lingvistiske overdrivelser. Vince Vaughn snakker som en svart rapper, og uttaler «biatsch» som om ghetto-ordet for megge-tispe skulle være en del av grensa mellom Tyskland og Frankrike. Det er stort. Vaughn som hvit musikkindustrineger er en av de fæleste, mest vellykka rolleskikkelsene på lang tid. Nyt mannen og hans nærmeste foresatte, Harvey Keitel iført Florrie Cap-krøller.
I rollen som Chili Palmer fra «Get shorty» blir den ujevne John Travolta en gudfar, en slags sammenholdende bauta av gate-amerikansk sinnsro. Travolta er så kul at han nesten ikke spiller film. Han streifer gjennom handlingen uten merkbare mineskift og avstemmer elegant dd andres galskaper. Ansiktet hans er en tung, blid blanding av kålmule og Steven Seagal, og den den tidligere lånehaien vandrer så mildt og fravendt verdig at han kunne vært en nyvalgt pave i Ikeas sommermarked.
Alle andre er prega av surfekystens usannsynlige evne til å samle opp prangende idioti. Danny De Vito forteller at han skal spille Johnny Cash i sin neste film. James Woods er kokainivrig musikkforlegger med heftig & hurtig fortausdød. The Rock spiller en primbrun, homofil livvakt som synger Dolly Parton-sanger og lengter etter å bli skuespiller. Uma Thurman er enke og godjente med oppriktig hverdags-naivitet. Steven Tyler fra Aerosmith kommer innom med lett rustikke skuespiller-kvalifikasjoner og forvitringsfjes — Ramses II kunne sett ut som Tyler hvis han ikke var blitt balsamert. Sangerinnen Christina Milian spiller det nye talentet, og på et surrealistisk og nesten ondt vis lar man den unge jenta opptre som om hun deltok i en helt streit film.
Det gjør hun ikke. «Be cool» tar tittelen sin bokstavelig. Verden er jålete og gal, men de kule er selvsagt uberørbare. Det er det kulhet er til for.
Den holder virkeligheten sammen når virkeligheten løsner skikkelig i liminga.