Ikke bare blir amerikanske terroristjegere latterliggjort. Filmen spotter like mye de arge kritikerne av Bushs politikk.
Sjelden har jeg sett en satire drevet så langt ut i det kyniske. Høyt på sitt gjerde sitter regissør Trey Parker og hans kompanjong Matt Stone og kikker ned på kloden slik den er blitt etter 11. september. Alt de ser, er latterlig. Alle som har ment noe om terrorisme etter hendelsen i 2001, kan spottes.
Dermed er «Team America» ingen dukkekopi av Michael Moores krasse USA-kritikk. Nei, her dundrer spottens iskalde haglkuler like mye mot Moore som mot amerikanske terroristjegere. Hollywood-skuespillere og — regissører (Alec Baldwin, Sean Penn med flere) som vil ha dialog med terrorstemplede land som Nord-Korea, blir i «Team America» framstilt som like tåpelige som presidentens identifikasjon av ondskapens akse.
Men det er først i ettertankens lys at jeg irriterer meg over at Parker og Stone aldri hopper ned fra det trygge gjerdet.
For inne i kinomørket, idet jeg ser filmens absurde overdrivelser, triller latteren fram. Det hele starter med at muslimske terrorister skyter på Eiffel-tårnet i Paris slik at det velter og knuser triumfbuen. Deretter bombes Louvre. Det får selvfølgelig terroristjegerne i amerikanernes etterretningsgruppe, «Team America», til å hevne seg gruelig i Kairo. Snart ligger både pyramide og sfinx i ruiner. Hvilket i sin tur går katastrofalt ut over Panamakanalen, som igjen får den nordkoreanske herskeren Kim Jon II til å telle ned foran et utslettende sluttangrep mot sivilisasjon på alle kontinenter.
Mye komisk effekt oppnås ved at handlingen spilles av meget vellagede marionettedukker. Den tilsynelatende dukkeuskylden rives i stykker av det makabre spillet de deltar i. Mest lattervekkende er synet av Kim Jon II der han surrer ensom rundt i palasset sitt og klekker ut skurkeplaner. Parodierende sangtekster bidrar til komikken.
Manusforfatterne (Parker, Stone med flere) eksellerer i ordspill som også styrer valget av rollefigurer. «To act» kreves av dem som skal stanse terroristene (politikere, etterretningsagenter), men betegner også en skuespillers prestasjoner. Dermed er det ikke så rart at «Team America» hyrer inn Gary Johnston, en skuespiller som kan så mange språk at han kan brukes til å infiltrere terroristland. Hans firskårne kjekkasansikt opereres til å ligne en skummel, skjegget araber. Og så bisart det enn kan høres - denne dukken benyttes i den lengste og mest underholdende spyscene som vel noensinne er laget på film.
Parker og Stone viste gjennom «South Park»-filmene at de elsker å bruke bannord, som i amerikansk tradisjon ofte er seksuelt ladet. Trekket utvikles voldsomt i «Team America», blant annet slik at den endelige kampen mellom terrorister og deres jegere omtales i grove seksuelle metaforer. Jeg vil på ingen måte si at jeg ble klokere av bildebruken.
Uten tvil behersker Parker og Stone satirens sylspisse språk. Til slutt blir jeg likevel lei av det hele. Er det ikke feigt å bli sittende på gjerdet uten selv å ta stilling til kampen mot terror?