I den norsk-marokkanske filmen «Blikket» handler det om en fransk mesterfotograf som avbryter arbeidet med sin store utstilling for å reise tilbake til Marokko. Der tjenestegjorde han som ung, fransk militærfotograf da marokkansk motstandsbevegelse kjempet for uavhengighet. Nå er han på jakt etter sine egne bilder fra den gang, og han søker svar på spørsmål som har plaget ham i 50 år: Sviktet han? Kunne han gjort noe annerledes?
Handlingen er enkel, og fortelles sterkt i effektiv vandring mellom nåtid og tilbakeblikk. Hele tiden er bildene stille og musikken lavmælt. Men dramaet tar tak. I nære bilder, der fotografens blikk for enkeltmennesker og deres utfordrende blikk mot fotografens krav på nøytralitet, bygges det en spenning, et levd alvor som vi tror på.
Det skyldes ikke minst fotograf Kjell Vassdals rene bilder, uten jåleri og fakter. Det skyldes også Jacques Zabor som går hvileløst gjennom filmen på jakt etter de løse trådene i et liv som har forsøkt å skjule smerten så altfor lenge, og nå skriker etter mening og tilgivelse.