Forrige gang Anderson slo til, var med det elleville portrettet av familien «The Royal Tenenbaums» (2001). Nå entrer mange av de samme skuespillerne den slitne holken The Belafonte for å jakte på en glupsk jaguarhai. Aksjonen ledes av Steve Zissou, en selvhøytidelig havforsker som hevder at haien åt hans partner Esteban på en tidligere ekspedisjon.
Riktig munter blir man av se så mange kjente skuespillerne myldre inn i så mange rare roller. Bill Murray er selvhøytidelig, men avblomstret havforsker, Anjelica Huston hans ordknappe og selvsikre kone, Owen Wilson renner over av texansk snakk idet han hevder å være havforskerens sønn, Willem Dafoe bruker sitt skurkefjes til å utføre sjefens offensive, men lite gjennomtenkte planer. Alle kan ikke nevnes, jo, Michael Gambon er et syn som langhåret produsent, og forsyne meg hyrer ikke også Cate Blanchett seg på som gravid ekspedisjonsreporter.
Spillestilen er herlig absurd. Murray er ekstrem i å legge ansiktet i gravalvorsfolder når situasjonen kunne trengt et avslappet smil. Legg dertil parodien på havforskerens hang til å få filmet alt han finner på, ned til den mest banale episode, som når teamet løper ut i pyjamas og røde toppluer for filme selvlysende maneter som har strandet i sanden.
Handlingen? Tja, i denne type komedier er den neppe vesentlig. Det blir tur gjennom farvann der sjørøvere slår til, det blir hevnjakt på piratene på jungelkledd øy. Alt er tull, alt er tøv. Og sjefen er like gravalvorlig.
Men all moroa til tross — går det ikke til slutt litt på tomgang?