Forrige gang de Niro spilte svigerfar med CIA-bakgrunn (Slekten er verst, 2000), handlet det om å bli kjent med den tilkommende svigersønn (Ben Stiller). Nå er den unge mannen såpass akseptert at bryllup kan planlegges. Men først må familiene Byrnes og Focker møtes.
Muntre, men høyst forutsigbare kulturkollisjoner oppstår når den strikse militaristen Jack Byrnes (de Niro) treffer sin rene motsetning, pappa Focker (Hoffman) og hans kone, sexologen Roz (Streisand). Særlig de to sistnevnte er det fornøyelig å se igjen i slike karikerte figurer.
Om handlingen er det ikke stort å si. Den triller i vei som en (tull)ball, over stokk og stein. Regissør Jay Roach trapper gradvis opp temperaturen i familieklæsjene, mye ved hjelp av situasjonskomiske påfunn. Byrnesfamilien medbringer en høyteknologisk buss, en katt og et årsgammelt barnebarn, mens Fockerne stiller med en pistrede småbikkje, en supersexy hushjelp og mye spontant snakk. Noe ler du hjertelig av, annet er på nivå med dårlige vitser.
P.S. Ny klisjé oppdaget: Den tøffe svigerfaren i familiekomedier av denne type er en CIA-agent. Det samme var Michael Douglas i fjorårets komedie «Til døden skiller oss».
kristin.aalen@aftenbladet.no