Når eksmeksen Robert «Blodsprutmoen» Rodriguez lager film, gjør han det for å imponere så mange bildeglade, pasifistiske skap-kikkere og kultfilm-fnisere at det blir et levebrød av det. Filmene hans er satt sammen av filmatiske vitsetegninger – voldsironiske tablåer (som betyr opptrinn) med så mye irrasjonell dødsfjonghet og så karosseri-konsentrert kvinnesyn at filmene ser ut som forsøk på å få Sørlandet til å bryte ut av Norge og bli en del av Iran.
Med andre ord: Her skvetter ikke bare blodet, men også kjøttet rundt som uhell med kvistkutteren. Her er med et sykehus-show der Trejo flykter ved å hive seg ut i tynntarm, som i «Død snø» etter å ha tatt folk med skalpellslynge. Her er korsfestelse av presten Cheech Marin som er spesialist på reefers, også kalt meksikanske sigarer. Og Rodriguez haler rehab-vraket Lindsay Lohan ut i ørkenen for at hun skal nakenbade og nakenbade og deretter hevne seg i nonnedrakt. Husk det: Jeg ga denne filmen terningkast 1. Danny Trejo husker dere. Mannen med tortilla-trynet spiller hovedrollen som Machete i en slags politisk actionhistorie. Rodriguez er en samvittighetsfull politisk filmskaper som vil at USA skal åpne grensene sine mot Mexico sånn at landet etter hvert blir folketomt. Skurkene i «Machete» er de som vil håndheve innvandrings-regulering. Jeff Fahey, Robert De Niro, Steven Seagal, Don Johnson. En stilig gjeng som blir behørig slakta.
Du kommer ikke til å syns det er spennende, men det er vanskelig å motstå den bisarre, visualistiske festinga, og det er vanskelig å ikke bli imponert av Rodriguez' evne til minneverdige overdrivelser. Det blir mye anerkjennende knegging i sal 5.