«The X-files» ble aldri umoderne, den oppsetsige TV-serien gikk bare i opplag. Demi Moore giftet seg riktignok med Ashton Kutcher, et livsvalg som røper overraskende humor. Men hun ble aldri borte som dronninga av kitsch.
«The Joneses» er så full av overtydelig sivilisasjonskritikk at jeg syns det er rart at den ikke har fått en kronikk i Morgenbladet. Duchovny og Moore er pappa og mamma i en overstrømmende, sjablong-amerikansk familie som flytter inn i et Gausel nær ved deg. Men de er en slags kommersialismens Addams family. De er et sammensatt lanseringsteam som har som oppdrag å infiltrere livene til de rike og dumme og lokke dem til trend-ting som do-lokk som åpner seg sjøl når du kommer inn i rommet og lukker seg når du går ut.
Til og med pelsdyr-oppdrettere og naive bybane-tilhengere vil begripe at «Den perfekte familie» er en kulturpolitisk ironi. Sånn går det når folk på død og liv skal ha lønnspålegg på brødet hver dag og sin egen glidelås i striskjorta.
Vi enkle, som lever i en slags kulturell karantene etter at vi helte ketchup på lutefisken, liker at den kule lille forstadsreven blir kjæreste med en virkelig velpolert Demi Moore. Fremdeles er stemmen hennes som å raspe muskatnøtt på tette riller. Duchovny får både stand up og samvittighet samtidig, og det går først riktig dårlig. Men etter hvert tror jeg de drar sammen til Sør-Amerika for å helbrede syke barn eller male økologiske bilder med lama-møkk. Antakelig ikke. Men det blir bra.
PS: Godt med David D. som opprører igjen. Det gjør at jeg får lyst til å se alle de melankolske episodene av X-files om igjen. Kjøpe dvdbokser og sitte oppe om nettene og imitere nittitallets tro på det vanvittig stilige.