Det starter med at Bruce Willis snakker med Nav-dama Mary-Louise Parker på telefonen. Han er pensjonert, så midt på natta står han opp for å tisse i slåbrok og dessuten banke opp et finnehette-lag av listende spesial-soldater. OMG (moderne jente-forskrekkelse for Twitter og sms).
Willis er føn-mild og lun i all sin undertrykte mandighet, og før noen vet ordet av det, har han kidnappa Parker for at ikke Karl Urban skal utrydde henne, utstyrt henne med Gaffa-teip og tatt henne med til et sted i skogen. OMG. For der kommer det mest steinete av alle tryner, John Malkovich, fram fra kvistene forkledd som løvtre, og han er så gal som naturen mente han skulle være. Og Morgan Freeman.
OMG. Før dette skjer, er det allerede løsnet flere skudd enn i Landsskytterstevnet og D-dagen til sammen, og man kan bare sette seg til rette og nyte den heftige tangorytmen i treffene.
Fordi Willis er i konflikt med sin gamle arbeidsgiver CIA, må han søke hjelp hos eks-KGBuddien Brian Cox, og som ikke det er nok, henter den engelske dronninga Helen Mirren fram automatvåpnene og skyter folk så nøyaktig midt i pannen at hjernekirurger ville ikke gjort det bedre. OMG. Og Richard Dreyfuss som villaskurk. Det finnes litt uvesentlig sleping med beina underveis, men stort sett er «Red» den gledesstunden du har sett fram til det siste halvåret.
PS: En leser har reagert på OMG, som han ikke vet hva betyr. Det betyr Oh my God! — eller som vi ville ha sagt: Å faderen!
Følg meg på Twitter: @arilabra