Filmen kan kalles frisk med samme tonefall som hvis noen har mistet chili i kålrabistappa di. Men jeg likte den.
En forvirrende CIA-gruppe uten tilhørighet kommer så hardt ut å kjøre at Jason Bourne ville ha ledd hånlig av dem. De blir lurt med på en aksjon der Myndighetene eller noen med omtrent samme avsenderadresse tar livet av små barn. De aner ikke hva de skal gjøre. Så dukker Zoe opp, en slags Thandie Newton som suger kommersielt på både vokaler og konsonanter og beveger seg som om hun forsøker å sette fyr på strømpebuksene med friksjon. Hun skal få dem hjem til USA.
Underveis mot hjem må de stanse Jason Patric, som har kjøpt seg en biologisk dematerialisator. Den får hele øyer til å fly som nysprengt dopapir i nordenvinden.
Det blir mye bra skyting. Peter Berg har vært med på manus, så de idiotiske replikkene er relativt kvikke.