Den tyrkiske regissøren Semih Kaplanoglu tar seg god tid og lar naturen spille med i beskrivelsen av personene. «Honning» er den siste i en trilogi om poeten Yusuf – «Egg» og «Melk» het de forrige.
Hvorfor ble Yusuf dikter – hva formet ham som barn?
Regissøren tar oss med til et bortgjemt område i Anatolia der Yusufs far Yakup skaffer sin lille familie inntekter fra birøkting. Sønnen får stadig være med faren i skogen som framstår som dragende og mystisk. Seksåringen spilles betagende av Bora Altas, en vakker gutt med store øyne og et følsomt uttrykk.
På spektakulært vis får filmen fram hvor farlig arbeidet med biene er: Faren klatrer opp med bikubene i høye trær for å lokke biene til seg. Det gjør ikke jobben enklere at sykdom har rammet insektene slik at Yakup må dra inn i fjellene for å finne friske kolonier. En dag vender han ikke tilbake slik han pleier.
Lille Yusuf er et tenksomt barn, en liten drømmer som blir mobbet i klassen fordi han ikke henger med like fort som de andre.
Regissøren, som også har skrevet manuset, lar gutten slutte å snakke. Dermed får vi mange scener uten dialog. Fortellingen hviler i stor grad på det vi ser snarere enn hører.
Skal du få utbytte av «Honning», må du altså overgi deg til Kaplanoglus rytme, bli med moren og sønnen til en muslimsk folkefest og følge gutten inn i den lokkende, mørke skogen. For kinogjengere med antennene innstilt på riktig frekvens kan det gi stor uttelling.
Filmen vant «Gullbjørnen» i Berlin i vinter.
kristin.aalen@aftenbladet.no