Som alltid i denne type sjangerfilm spilles det på et bredt register av velkjente klisjeer:
De overmodige, naive ungdommene på vei inn i ødemarka, galne einstøinger som har fått en skade på sinnet, og tomme og ?forfalne hus der fæle ting kan skje.
Jeg kan melde at nr. 3-filmen gir en brukbar psykologisk forklaring på hvorfor monstermannen i nr. 1 og 2-utgaven av «Fritt vilt» i sin tid ble så ond. Det hjelper på troverdigheten.
Der nr. 1-filmen utspant seg i «Ondskapens hotell» inne i snøfjellet, og nr. 2 foregikk i likkjelleren i sykehuset på Otta, er det nå forfriskende (ojoj, et malplassert ord, det innrømmer jeg) at det meste skjer i skogen og langs ei elv i Jotunheimen.
Ny spenning innføres også at gjennom to brødre, den ene lensmann i Otta, den andre aleneboende jeger, dog litt for aktiv i nasjonalparkområdet der han bor. Jeg sier ikke mer.
Peder Fuglerud og Lars Gudmestad har skrevet et manus som har et riktig godt sluttpoeng. Det er det slett ikke alle grøssere som greier å levere.
Men i begynnelsen, da vi skal bli kjent med den forventningsfulle gjengen på seks personer, er replikkene krøkkete og et klipp aldeles ubegripelig (se på kart, gå av sted, se på kart). De seks unge skuespillerne, inkludert Kim S. Falck-Jørgensen og Arthur Berning, leverer et helt streit spill.
Midtveis skranter manus på grunn av logiske brister av typen hvorfor vil en forslått, gjørmete ungpike gå ut av en bil for å lure seg inn i boden der drapsmannen kanskje står på lur? Eller – hvor lenge kan du gå med en pilspiss i kroppen like ved hjertet? Sånne innvendinger brummer i bakhodet.
Skrekkfilmen lever av å pendle mellom hygge og bøh! Det siste blir ofte skapt ved hjelp av voldsomme lydeffekter. Lykken er at så mange scener i «Fritt vilt III» foregår ute slik at regissør Mikkel Brænne Sandemose må være oppfinnsom med de skumle lydkulissene. Det har han klart bra, her går det i illevarslende fuglelyder, susende piler, knakende grener og knirkende treverk.
Legg dertil at fotograferingen i Jotunheimen er storslått når det trengs, spektakulær når ofrene prøver å flykte over elva, og urolig når vi skal bli ekstra spente.
Slett ikke dårlig nr. 3-film, men best altså i sluttpoenget.