Når Kevin Smith omsider har gjort seg ferdig, har du fått svar: Willis er en fortidslevning, og han må være glad for at han har jobb og gratis tannlege. Komedie-poenget i «Cop out» er så tynt at du kan se små dyr og forgangne årstider gjennom det. Willis er skilt. Kona har fått seg en rik mann som tilbyr seg å betale bryllupet til dattera hennes. Men gatepurken har fattigfandens forsørgerstolthet og vil betale sjøl, det er bare det at han akkurat den måneden blir permittert, og han hadde tydeligvis tenkt å finansiere herligheten fra lønnskontoen!
Derfor vil han selge det sjeldne baseballkortet som har fulgt ham siden barndommen, men det blir stjålet av netthinne-viruset Seann William Scott. Bruce må involvere seg i håpløse etniske minoritets-miljøer som gir deg den oppgitte søndagsmorgen-følelsen av å se Korrespondenten på TV2 Nyheter. For at det skal bli et poeng med partneren Morgan, utvikler han en uforklarlig sjokk-sjalusi som gjør at han installerer foto-teddy på soverommet, som om Treholt skulle sove der.
Ikke bare handlingen er feil. Hovedpersonene er feil. De er som Rainman og Cruise. De er som en rutete tøffel og en utbrukt gymsko. De er som tommelfinger og nesebor sammen.
Kevin Smith er blitt en uengasjert komedie-regissør. Det var han kanskje alltid.