Det handler om en from firebarnsfar som av yrke er slakter. På fritiden går han i synagogen for flittig å diskutere hva de hellige skrifter sier om det å være et rettskaffent menneske. Det handler om å gjøre gode gjerninger, sannelig ikke om å finne på grenseoverskridende sprell.
Regissør Haim Tabakman er god til å skildre det ortodokse miljøet som slakter Aaron tilhører. Hverdagens trygge, men også kjedelige rutineliv splintres den dagen Yeshiva-studenten Ezri dukker opp i butikken hans og får den ledige jobben som assistent.
Langsomt utvikles et seksuelt forhold i skjul. Regissøren har lagt seg på en lavmælt fortellertone som kler de grublende, innelukkede personene, fulle av lengsler som er stengt inne på grunn av en fasttømret kodeks for familie— og seksualliv.
Det styrker fortellingen at vi også får innblikk i den beskjedne, gode kona til Aaron som aner at noe helt galt er på gang. Perspektivet utvides også ved scener som viser hvor voldelig det ortodokse moralpolitiet kan opptre.
Sårt, poetisk, men altså også temmelig dystert.
kristin.aalen@aftenbladet.no