Det er få uker siden norske alvors-ironikere i Eia-generasjonen erklærte prinsesse Märtha som royal-kjetter med en heftighet og en bålbrennings-entusiasme som egentlig er Inkvisisjonen verdig.
Skjebnen svarer med den dystre thrilleren «Legion», som handler om at nå er både Gud og englene hans så møkka lei av dere at de har tenkt å lage en zombie-syndflod.
Spesialeffekt-veteran og regissør Scott Charles Stewart har sjøl skrevet en dauinge-thriller som gjør det annerledes. I stedet for å sende den trua dyrearten Mennesket rundt i et landskap av kjøttsultne vandre-zombier, samler han dem i dineren Paradise Falls langt ute i ørkenen. Der lager Dennis Quaid usunn mat til folket, Lucas Black er den milde sønnen hans og Adrianne Palicki spiller den gravide trailerpark-skjønnheten Charlie.
Så kommer engelen Michael dettende. Først i storbysmug, deretter på prærietur. Det er en logisk grunn til at Herrens utsendte dukker opp på et egentlig gudsforlatt sted. Charlies barn er det utvalgte. Hvis ungen blir født og overlever apokalypsen, vil mennesker fortsatt bo på jorden og tekste mobiltelefon. Derfor forsøker folkefienden og erke-engelen Gabriel på Guds befaling å kverke frelseren før han blir født. Det nye testamente er det ingen som bryr seg om.
Stikk imot alle profetier blir det ganske intenst der ute i ørkenen. Den kjøttrå, ufikse harry-desperasjonen kler filmen, samtidig som du får den samme engstelige fornemmelsen av håpløshet som hvis du leser Dagbladet. Paul Bettany spiller en velkledd og besluttsom engel av den sorten som damer heller ville hatt oppi senga enn ved den. Insektsvermer som likner tsunamier rammer ørken-kafeen. Isbilen kjøres av en umedgjørlig forlengings-demon, og den lille gamla forlater junkfood-respateksen for å krype i taket og glefse straffende etter vordende mødre. Basunene tuter som lunsj-signaler for de hastige kjøtteterne. Til og med radioen påstår at utslettelsen har begynt, men i Norge gjelds det ikke før Strand og Kristiansen har gitt klarsignal.
I filmen avgjør engelen Michael. Gabriel er lojal mot Gud, men ikke Michael. Han er en korthåra Hallgeir Langeland, en sånn korsfarer som tror på Nürnberg-domstolen og Buffy Saint Marie. Menneskelighetens Mikke er den evige desertør og en egenrådig engel som tillater seg å tolke sin fars egentlige ønsker i stedet for å følge hans ord; en intellektuell øvelse som kirkefolk kanskje skulle notere bakerst i salmeboka.
Jeg likte denne filmen.