Etter bare noen få minutter kommer en frikirkelig skapning og begynner å grave i damas torso med påfølgende tarmsprett.
Deretter er det sånn at regissørens kone Asia Argento flykter med storøyd tvilrådighet rundt i biotopen til den tredje mora, Tårenes Mor, som bruker samme kokeboka som Hannibal Lecter. Stor forferdelse har oppstått i verden. Mødre drukner sine barn. Menn slår med jernrør på bilene sine. Verre blir det ikke.
Dette er en film for tilhengere av Argento og ener-terninger. Kvalitet kan være en smaksak, og det finnes mange hederlige filmvenner som elsker de primitive djevlegrøsserne og deres masete kormusikk.
«The mothers of tears» er en av de verste jeg har sett. Asia Argento har aldri vært noen stor skuespiller, men i tillegg til ureflektert uttrykksfylde har hun fått øyeposer som skyttergravskanter og virker resignert som en sliten husmor uten oppvaskmaskin og dekning på Visa-kortet.
Filmen er den tredje i en trilogi. De rette folka har ventet på den i spenning.
Følg meg på Twitter: @arilabra