Alle de som i årene etter 2000 gikk rundt og sa at krigsherren George ble president ved en valgsvindel i Florida, vil falle hverandre om halsen i latterkvalt takknemlighets-gråt. For dette er filmen om hvordan man forestiller seg at det skjedde da Al Gore ble triksa av rødnakkene i sør.
Filmen starter med mild pianojazz, som en blanding av slesk London-bar og ti års bryllupsdagsfest for gamle medlemmer av Bokklubben Nye Bøker. Tonen er slått an.
Skuespillerne er også laget for at sekstiåttere i 40 års alderen skal få Rino-stå: Kevin Spacey spiller Al Gores bitre kampanjefører. Denis Leary er en slags kollega. Laura Dern spiller republikansk Florida-kylling i delstatsstolen og likner en håndmalt kalkun. John Hurt spiller destruktivt moralistisk demokrat-dinosaur, Tom Wilkinson er Bush-bølla James Baker. De gjør det så bra at man nesten ønsker at Al Gore ble valgt til president i 2000. Men da spørs det om Kristin Halvorsen hadde vært minister i Norge i 2009, for Bush var en gudegitt gave til anonyme sosialister over hele verden.
Filmen er velsigna komplisert samtidig som den gjenforteller et vilt og uverdig politisk slagsmål i Florida da Gore-gjengen ville ha ny opptelling av stemmene.
Denne filmen skal man ha sett.