Den gang det fantes helter og skurker i verden, ble Ingeborg Galtung Haavik tatt for å ha spionert for Sovjetunionen, og begrunnelsen hennes var kjærlighet. Knut Erik Jensen har laget en film som i grunnen anbefaler kjærlighet som spionasje-grunn samtidig som den gjør den elskovssjuke dama så fullstendig svevende, ukroppslig lengtende og mentalt uskarp at jeg fikk følelsen av å se en sekstitallsfilm om fremmedgjøring eller en Bergman-film om en kvinne med tragisk ufullbyrda libido. Slå opp.
Ellen Dorrit Petersen fra Jørpeland spiller antakelig slik Jensen har bedt henne gjøre og ser ut som en av statuene foran Rådhuset i Oslo. Det var litt fascinerende også, for de har virkelig fått dama til å se ut som om hun er gift med den unge Henki Kolstad.