Alt er vår skyld, og overalt i USA finnes det trojanske små trekonstruksjoner der tilforlatelige mennesker med fett hår sitter og venter på at noen skal gi dem beskjed om å kneppe på selvmordsvesten.
Sånn er egentlig også denne filmen, men samtidig underholder den på den litt ubegeistra måte. Don Cheadle er en fin skuespiller, men en karisma-svak fyr, og «you my bitch»-fengsel i Jemen er liksom ikke den filmopptakten som får tilhengerne av kjendis-action til å flimre med forventningene. Den minste av australierne, Guy Pearce, har dessuten et puritansk slangefjes som åpenbart venter på hamskifte, han er som et fenalår etter badstu, han er mager i kinnene som et dårlig renska smalahove.
Pearce er CIA-mannen. Cheadle spiller den jemenske guttungen som ser på at far blir drept av bilbombe og etter mystiske handlinger blir satt i et fengsel der folk har mindre empati enn sardiner. Der treffer han den storkjefta muhajedin-ekstremisten som vil ha ham med på å lære opp selvmordsbombere.
Jeg så filmen som Bluray, og det hjelper alltid, for bildene er så skarpe at man føler at det er første påskedag. Dessuten utvikler historien seg annerledes enn jeg trodde, og henimot slutten gikk det an å føle hverdagslig og akseptabel thriller-spenning.
Men her kommer overraskelsen: Steve Martin har funnet på historien og det finnes ikke ett vittig nano-sekund i filmen. Han fikk ideen da han filmet «Bringing down the house», antakelig som et utslag av akutt misantropi.