«En helt kommer hjem» er en burlesk, morsom og ettertenksom film. Akkurat som «Festen» var det for ti år siden.
«Festen» var jo en såkalt dogmefilm, og særlig fotograferingen i den nye filmen har mye dogme i seg. Tette, håndholdte bilder med lite kunstlys.
Det er mange vanvittige opptrinn i «En helt kommer hjem», men gjennom spetakkelet tegner Vinterberg presise karakterer som alle har sine sårbare, menneskelige trekk. Selv om dette er en komedie sitter vi likevel i kinostolen med en følelse av uro over hvilken vei handlingen vil ta.
Vi skal til en dansk by som feirer 750-årsjubileum. Den berømte operasangeren Karl Kristian Schmidt (Thomas Bo Larsen) er kommet til fødebyen for å kaste glans over feiringen.
Operasangeren og hans følge tar inn på byens ærverdige hotell, der en innleid svensk kokkestjerne skal lage stor middag. Og trøflene blir selvsagt fløyet inn med eget helikopter.
Sebastian (Oliver Møller Knauer) er en ung kokkelærling som skal gifte seg med Claudia (Helene Reingaard Neumann), men så dukker Maria (Ronja Mannov Olesen) opp. Sebastian kjenner henne fra sin barndom, og en latent forelskelse blusser kraftig opp.
Dette er påkjenning stor nok for unge Sebastian, og lettere blir det ikke når hans lesbiske mor omsider forteller hvem som er faren hans.
Operasangeren er nok god på bunnen, men oppfører seg tidvis som en diva. Thomas Bo Larsen, sist sett i norske «Den siste revejakta», får fint fram både den arrogante og sårbare Karl Kristian.
Vi merker oss også Shanti Roney, som treffer blink med sin kokke-karikatur. Og Morten Grunwald er en morsom, forstyrret hotelldirektør som hele tiden løper rundt og gir folk sparken.
Fullt forståelig at «En helt kommer hjem» vant publikumsprisen på filmfestivalen i Haugesund i fjor.