Det skyldes blant annet Ian McKellen, den eneste mannen jeg noensinne har sett som får meg til å ønske at jeg så eldre ut. McKellen spiller galningen Gabriel som vil overtale Aaron Eckhart til å skjønne skjebnen sin og bli med ut i skogen for å redde kongeriket.
Aaron er den voksne sønnen til en fantastisk, om enn kortvarig Nick Nolte, som hengte seg i skogen da gutten var liten. Som voksen kommer Eckhart til farens psykiatriske klinikk, og der møter han igjen barneboka som pappa ble berømt for.
Det viser seg at «Neverwas» er et psykologisk drama om en gutt som virkelig elsket faren sin så mye at mannen var uunnværlig. Filmen er både forståelig vakker og smertefull, og Aaron Eckhart spiller den milde psykologen med en behandlervarme som ville ha ført til at folk kom langveisfra for at han skulle snakke til dem; lengre enn de må kjøre for å kjøpe svenskemat. Han er følsom som en Kris Kristofferson-sang. Det er Nolte også, for han spiller antakelig seg sjøl – ei bru dypt i det trøbla vatnet. Dessuten blir Aaron E. kjæreste med Brittany Murphy i filmen. De er uventa vakre sammen, for begge passer i eventyr. Der trengs ikke den menneskelige troverdigheten som de vanligvis mangler.