Midt inne i en skog på størrelse med Kannikparken løper Kim Basinger som ei førjulstrist eldre-geit, men underholdnings-gangsterne klarer ikke å ta henne igjen. Det er rart, for dama bærer på en brannrød verktøykasse, så når hun likevel kommer i nærkontakt med de kampvante unge mennene, tar hun bare fram et redskap og slår eller stikker dem i hjel.
Det er så vanvittig dumt at latteren gjør vondt.
Basinger er medprodusent i filmen, så hun har en bråte nærbilder med så mange uidentifiserte ansiktsuttrykk at man antakelig vil oppkalle en muskel-sykdom etter henne i framtida. Dette er også filmen der dama plutselig tisser i bekken. Det er den gode scenen.
Årsaken til at hovedpersonen kommer i konflikt med de omflakkende spontanistene, er at hun setter en sint lapp på bilen deres om parkerings-egoisme. Derfor skyter de hjernen ut av en parkeringsvakt. Hovedskurken spilles av Lukas Haas. Han virker like farlig som en skolemester i sjakk fra Palo Alto. Dessuten har Craig Sheffer gått over i den kategorien skuespillere som får være feite, usympatiske ektemenn.