Ikke nok med at femte bok om dama kom på norsk i vinter — nå må vi slite med filmen bygd på de to første bøkene.
Isla Fisher går helt opp i rollen som Rebecca Bloomwood. 25-åringen har ørten kredittkort på hånden i håp om at ett av dem ennå skal gi henne kjøpekraft i motebutikkene. Dessuten drømmer hun om å få seg jobb som skribent i et moteblad.
At hun i stedet blir ansatt som folkelig alibi i et økonomisk magasin, er ironisk, men ikke særlig troverdig. Hvorfor den noenlunde oppegående redaktøren Luke Brandon faller for blondinen, hører til komediesjangerens iboende, om enn uforståelige knep.
Men regissør Paul J. Hogan har neppe laget filmen for den som synes shopoholikere er harry. Dermed må han ikke dumme henne mer ut enn at hun alltid kan reise seg igjen.
Så triller det av gårde i forutsigbare og passe tåpelige morsomheter i en film som kjennes et par kvarter for lang. Særlig spillet fra Beckys venninne Suze (Krysten Ritter) er slitsomt.
Måtte ingen finne på å lage film av bind tre, fire og fem. Men hvem hører vel på meg?
kristin.aalen@aftenbladet.no