Eyde Jacobsen gikk ut fra filmskolen på Lillehammer i 2006 og ble året etter amandanominert for kortfilmen «Herfra til månen». Nå benytter hun et filmmanus fra en av våre dyktigste ungdomsbokforfattere, Harald Rosenløw Eeg, bygd på hans brageprisbelønte «Yatzy» fra 2004. Det handler om å takle vonde erfaringer tidligere i livet. Hvordan hanskes en 15-åring med fortvilelse og raseri når det ikke finnes noen å snakke med og ingen som bryr seg?
Et av regissørens beste kort er den unge skuespilleren Kastriot «Kastri» Kastrati som levendegjør hovedpersonen Dag Vidar, «Daggi». Han er i bildet nesten hele tida og klarer den krevende balansen mellom aggresjon, redsel og sår usikkerhet. Mye bra personinstruksjon har funnet sted.
Hanna Maria Khalid er god som jenta Daggi forelsker seg i, skjønt litt for anonym. Den brautende tonen blant bygdeungdommene virker tatt på kornet.
Det vanskelige Eyde Jacobsen har gitt seg i kast med, er å la oss ane at noe fryktelig har skjedd i Daggis unge liv, før han havner i fosterhjem på bygda et sted utenfor Oslo. Filmens nerve står og faller med at sannheten om fortida rulles laaangsomt opp. Regissøren har funnet en god filmatisk løsning i så måte. Ved å flette inn videoopptak som Daggi har lagret i kameraet sitt, gir hun oss nøkler til det som har skjedd.
Regissøren mestrer også balansen mellom realistisk miljøskildring og fantasihendelser. Slik kan vi en god stund lure på hva som skjer rundt Daggi og hva som herjer inni ham.
Svakheten med «Yatzy» er rett og slett «løsningen». Det blir altfor overfladisk å skulle tro på at et ungt menneske på egen hånd gjør seg ferdig med traumatiske minner bare ved å oppsøke stedet og gjenopplevde hendelsene. Hvorfor kunne ikke manusforfatteren sendt en klok figur til unnsetning — en eventyrets gode hjelper som kan vise vei videre?
Slik framstår slutten mer som et fortellerteknisk grep for at vi seere skal forstå hva som hendte. Men som tilstrekkelig psykologisk bearbeidelse av angst og skyldfølelse virker det ikke troverdig. Særlig fordi man til slutt forstår hvor forferdelige ting Daggi har opplevd.
kristin.aalen@aftenbladet.no