Herr Baader var enten en påtakelig puslete fyr uten intellektuelle evner eller målbar karisma, eller så spilles han av en skuespiller som ble plukket ut av en lottomaskin. Helt fra første scene ser de røde revolusjonære ut som en Hannah Montana-brigade i bar overkropp. Ingenting i filmen gir den 60-talls— eller 70-talls-feel. Den er laget med amatørskuespillere, B-film-klipping, stygge B-film-bilder og replikker som ville virket overdrevent naive om de ble ytra av ettermiddagsslitne rekefiskere.
Det lille jeg husker om Baader Meinhof, er at de ble sett på som en isolert og utledd liten gruppe småborgerlige voldsfantaster. Men så ille som dette kan de da ikke ha vært. Filmen må være en misforståelse.
Må ikke forveksles med Uli Edels «Der Baader Meinhof Komplex» fra 2008.