Kreking med Brosnan og Hayek

Kreking er når en regissør eller produsent mister troen på sitt eget stoff og begynner å filme ting som bikiniktyt, paraplydrinker, solnedganger og rånevitser med boksøl. Denne filmen inviterer egentlig til noe mer soignert, med den britiske veteran-smygeren Pierce Brosnan og Salma Hayek. Det kunne godt ha oppstått comeback-kos ved Woody Harrelson som stressa FBI-agent med så barberte kjaker at han nærmest ber om grilloljing. Men regissøren Ratner laget «Rush hour», «Rush hour 2» og «Rush hour 3». Han tilhører de feige krekerne, og gjennom 90 minutter stirrer han så usjenert på Hayeks rumpe at hun burde brukt sykkelbukser mot hard hud. Han tillater også den etter hvert urutinerte Harrelson å spille Politiskolen-komedie med umusikalske hingstefakter. Mye kreking. For blått hav, for fin himmel, for kjipt øyesmisk. Brosnan spiller juveltyv, og Hayek er dama hans. De trekker seg tilbake i hummerhelvetet Karibien, og der oppdager briten noen selvsagte ting: Grått skjegg likner rekved, paraply-turister er forferdelige som venner også når man tilhører dem og en 50 år gammel mann i shorts ser alltid ut som en 14-åring med rynkesyndrom. Fordi latmannsliv likner døden, får han rykninger i stjelefingeren.

Derfor blir han nesten umerkelig tent da pensjonistøya får besøk av et cruiseskip som har med seg den kjente Napoleon-diamanten. Det nytter ikke om skjebnens bitreste FBI-er også er på øya, overbevist om at den pasjonerte juggel-samleren ikke klarer holde seg. Men Salma vil ikke være forbryterhustru mer, så kanskje må han velge mellom yrket og kjærligheten.

Inni «After the sunset» knirker skjelettet til en god film. Men den er pinlig utenpå, for «After the sunset» er full av alt det som gjør sommeren til en uverdig tid.