Med «Brødre» nagler hun oss til kinosetene så det gjør vondt.
Skandinaviske land er ikke lenger fredelige 60-tallssamfunn, fjernt fra krigers galskap. Soldatkontingenter er sendt til Gulfkrigen, til Balkan, til Afghanistan og Irak. Rapportene er etter hvert mange om hvilke psykiske reaksjoner de kan få etter traumatiske hendelser i felten.
Det forferdelige som skjer med major Michael når han havner i Afghanistan, er så brutalt at man får lyst til å protestere mot manusforfatter Anders Thomas Jensen.
Men å diskutere realismen i den etiske prøven blir en avsporing. Poenget er at mennesker under ekstremt press kan utføre grufulle handlinger de aldri trodde de ville foreta seg. Slektskapet til «Peer Gynt» blir iøynefallende.
Så kryptisk må det bli, all den tid dere skal se dette selv og rystes.
Scenene fra krigens land er likevel få. Deres funksjon er å kaste om på sorger og gleder i en alminnelig dansk familie: Michaels kone Sarah, deres to barn, hans yngre, bøllete bror Jannik som akkurat er sluppet ut av fengsel, deres foreldre.
Bier skaper hverdagsscener så tilforlatelige at det er en fryd. Mens brødrenes far skryter uhemmet av Michael, fnyser han tilsvarende av døgenikten Jannik. Jentungene er skjønne barn som vil at far og mor og onkel og farfar og farmor skal være glade og ha det godt sammen.
Så hogger døden til. I et sekund kan du tro at du ser en dansk «Pearl Harbor»-kopi, der ektemannen omkommer i krig for at enken skal gå til sengs med en hjemmeværende mann.
Men så billig er ikke Bier og Jensen. Sentimentale hollywoodløsninger erstattes av en fascinerende uforsigbar handlingsgang.
Ta dertil skuespillerne. Connie Nielsen skaper en kvinnerolle så høyreist, øm og verdig at du blir lykkelig av å se henne. Ulrich Thomsen får bruk for hele sitt register av følelsesuttrykk i rollen som major Michael, den veltrente mannen som brått må utforske mørkerom han ikke ante fantes i sinnet.
Nicolaj Lie Kaas forsvarer sin forfyllede rollefigur med glans og henter fram trekk ingen forventet. Barneskuespillerne Sarah Juel Werner og Rebecca Løgstrup holder et nivå som fint konkurrerer med britiske og amerikanske prestasjoner.
Slik blir «Brødre» en vidunderlig saumfaring, ikke bare av menneskets grusomste svakheter, men også av deres sjelers styrke.
Men det er nesten ikke til å holde ut.