Få meg på, for faen
Regi/manus: Jannicke Systad Jacobsen. Med: Helene Bergsholm, Henriette Steenstrup, Matias Myren, Malin Bjørhovde, Beate Støfring, Julia Schacht, Arthur Berning, Julia Bache-Wiig. Norge 2011. 1 time 16 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom fra 13.
Det tar tid å finne tonen, ikke bare på en bygdefest i Skoddeheimen, men også i filmen om 15 år gamle Alma som er kåtere enn omgivelsene tåler. Men så fester regissør Jannicke Systad Jacobsen grepet og lander historien med fin, humoristisk snert.
På den ene siden burde det være den selvfølgeligste påstand i verden å skrive at jenter er seksuelle vesener som blir kåte, akkurat som gutter. På den andre siden viste forfatter Olaug Nilssen i sin roman "Få meg på, for faen" (2005) at visse selvfølgeligheter slett ikke tåles å bli snakket høyt om i samfunnet.
Derfor er det utmerket at historien om 15 år gamle Pikk-Alma nå ikke bare er iscenesatt for teateret, slik Det norske teateret gjorde for noen år siden, men også for kinolerretet. Jenta som drømmer om sex med Artur, fryses ut av sine jevnaldrende i bygda Skoddeheimen bare fordi hun sier høyt hva som skjedde bak ungdomshuset en kveld det var fest: "Artur var borti meg med pikken". Snart klistres kallenavnet "Pikk-Alma" på henne.
Sex er en sårbar drift og aktivitet, også når unge amatørskuespillere skal bidra til å levendegjøre temaet foran kamera. Men regissøren har funnet en fin balanse mellom å antyde og å være eksplisitt: Et nakent bryst kjærtegnes i en drømmescene, en like naken pikk dytter borti Almas kjolekledde hofte. Det første har vi sett hundrevis av ganger på film, det siste svært sjelden, derfor skvetter man først til og lurer på om Systad Jacobsen bommer.
Men pikk-scenen er helt nødvendig for å gjøre utfrysningsreaksjonen i nærmiljøet forståelig samtidig som vi tilskuere ser hvor snerpete og latterlig den egentlig er.
Det som truer Systad Jacobsens film mer enn sexscenene, er det grå hverdagslivet i bygda. Skildringer av hvor kjedelige noe er, står alltid i fare for å smitte over på tilskuerens filmopplevelse: Masse sauer, få hus, få folk, ingenting skjer, gjesp.
Grunngrepet som regissøren redder seg på, er stadige glimt av galgenhumor, ikke minst levert i syrlige replikker fra Almas radikale venninne Sara hvis største drøm er å reise fra Skoddeheimen og bekjempe dødsstraff i Texas. Henriette Steenstrup i rollen som Almas mor og Helene Bergsholm som Alma lykkes godt i diverse til dels komiske sammenstøt mellom mor og datter rundt ungpikens kåtskap. Jon Bleiklie Devik gjør en strålende parodi på en sexgal butikkeier. Og Arthur Berning bidrar mot slutten i en glitrende scene med festlig trøstesang til Pikk-Alma.
Stilistisk har Systad Jacobsen funnet en grei fortellerstil der virkelige og drømte scener glir sømløst over i hverandre mens stillsfotosekvenser i svart-hvitt underbygger den økende absurditeten i å stemple hovedpersonen som syk i hodet på grunn av hennes lyster.
Anbefales varmt, både for foreldre og tenåringer.