Hanna:
Amerikansk-britisk action. 2011. 1 time, 51 minutter. 15 år. Regi: Joe Wright. Med:Saorsie Ronan, Cate Blanchett, Eric Bana, Tom Hollander, Olivia Williams.
"Hanna" er en film som starter høyt oppe og beveger seg så konsekvent nedover at noen burde oppkalle en bakke etter den i Tour De France.
Den første reaksjonen etter pressevisningen var egentlig "Kande ikke lage action heller lenger?", men for øyeblikket kan de ikke det,så "Hanna" skulle ha vært en forfriskende nyskapning.
Den starter som sagt bra. Ei lita jente iVeiviseren-kostymer sniker i reinskogen og skyter et dyr med pil og bue. Detviser seg at hun er supermordersken Hanna på 16 år. For aldri å bli funnetlever hun langt inni finneskogen der pappa CIA lærer henne å bli enoverlevelsesmaskin (som Nicolas Cage og Chloe Moritz i "Kick-ass").Så kommer en amerikansk Bin Laden-aksjon for å hente Hanna og hennes far, ogjenta blir lagra i en bunker i Marokko. Når den sivile intelligensen forfallertil ett øyeblikks dumhet, får den oppleve hva Hanna kan. Scenen er såfantastisk at den antakelig er umoralsk, men Pippi Langstrømpe var aldri. Samtidiger Hanna en slags fransk ingénue, som ikke vet noe om verden, har levd medpappa i skogen i pakt med naturen og naturlighetene.
Med dette utgangspunktet var forutsetningene de beste for enfilm som smadra Bessons "Nikita" en gang for alle.
Men hva gjør manusforfatterne? De kveler seg. De hadde ikketenkt noe, de hadde ikke følt noe. Etter å ha somla vekk mye film hosgubbekoselig sjablong-araber, stilrenser de filmen uopprettelig bort ved å laHanna slå seg sammen med litt karikerte bobil-briter. Det er som om Bourneskulle ha blitt værende på fiskebåten ved Marseilles.
I en uforsiktig karikert CIA-biotop er Cate Blanchettsuperskurkinne med omtrent samme rolle-tilnærming som hvis hun spilte i"Spy kids 4". I Europa får hun hjelp av den uanvendelige klovnen TomHollander (sær mini-offiser i "Pirates of the Caribbean") og noengorillaer som minner mistenkelig om arbeidsløse havnearbeidere. Dette ermotparten. De kunne ha seilt med "Elvegris".
Denne patetiske gjengen forårsaker at Hanna løper og løper ogløper og løper. Først kommer hun til Grimms Haus i Tyskland for at vi skalskjønne at regissøren er i Rødhette-stemning. Der oppstår en del tristeuro-action av den sorten som rammer Dolph Lundgren i rumenske narkofilmer. Denfortsetter på kaien, der "Hanna" gjennomgår kontainer-katastrofen.Det er når jentungen som slo ut sytten elitesoldater i spesialenhet, plutseligstønner rundt for å få lagt ned noen trøttinger som kunne blitt banka ijentedo-køen på Beverly.
Jeg ventet på at filmen skulle ta seg opp. Det gjorde denaldri. Saorsie Ronans konstant forskrekka kulturkrasj-fjes ser etter hvert likeutbrukt ut som grønnsåpeskurt furugolv. Klimaks med klonemamma Cate erpatetisk. Vondt.
Joe Wright laget "Atonement", og det kunne han.Dette fikser han ikke. Filmen pendler mellom sentimentale og det pussige, ogWright finner aldri den rette tonen eller den rette handlingen.
Følg meg på Twitter: @arilabra