"Love crime" (Crime d'amour): Fransk krim. 2010. 1time, 40 minutter. 15 år.Regi: Alain Corneau. Med: Ludivine Sagnier, Kristin Scott Thomas, PatrickMille.
Dominerende kvinner er djevelske i Frankrike. Den franskekrimmen "Crime d'amour" har tatt livmål av seg til å bli en littnevrotisk Alfred-film, og det betyr blant annet at Ludivine Sagnier spiller deninnledende halvdelen av filmen som en imitasjonslek med Lille Kylling. Folk medselektiv hukommelse vil ha lagt merke til at Alfred Hitchcock hadde enforkjærlighet for blonde kvinner med litt veike sinn. Dama er ikke bare et såstort næringslivsgeni at nyorkere faller i substantiver. Hun har store, tristedemonstrasjonsbriller fra norske gymnasrevyer, og sartheten ersom en lavmælt kjønnsinvitasjon av den typen som norske utelivseksperteradvarer mot.
Hun blir da også kysset i nakken av Kristin Scott Thomas,som spiller en blanding av Snehvits stemor og Gordon Gekko. Først blir de todamene så uenige om den pinglete felles-elskeren Philippe at Ludivine fallersammen med bil mot betongstolpe som en slags Mor Courage-parodi. Deretter slårLille Kylling home run uten at vi skjønner kølla eller ballen av noen ting, menhun tar i hvert fall æren for eget arbeid, og dermed blir den onde dronning slemog ribber småfuglen i selskapslivet. Da tar hun fram det lille nebbet sitt.
Til hit er filmen en sær blanding av omstendelig ogomtrentlig, for forfattere skjønner ikke næringsliv og skriver ting som"tre kommunikasjonsplattformer" når de skal forklare genialiteter.Men så skjer det ting som jeg ikke skal røpe, og etter det tar filmen seg littopp, sjøl om jeg fortsatt savner intelligensen til Claude Chabrol.
For oss som ser CSI er den franske etterforskningenpatetisk. Politiet ser for eksempel ikke forskjell på skjerf som er revet ogskjerf som ble klippet med saks.