Jane Eyre: Drama/Romantikk
Regi: Cary Fukunaga. Med: Mia Wasikowska, Michael Fassbender, JamieBell, Judi Dench, Sally Hawkins, Tamzin Merchant, Simon McBurney, Sophie Ward. Storbritannia 2011. 2 timer. Aldersgrense: 11 år.Egnethet: Ungdom/voksen.
Det er ikke måte på hvor mangeganger historien om Jane Eyre, basert på Charlotte Brontës klassiske roman, erfilmatisert for både tv og kino. Mia Wasikowska og Judi Dench gjør nok enversjon severdig.
Men utstråler virkelig MichaelFassbender en slik erotisk dragning i rollen som rike Herr Rochester at vioverbevises om at den fattige guvernanten Jane faller for ham? For meg blir detmer en påstand at han er så tiltrekkende – i stedet for at vi blekner ogsmelter i kinomørket og så å si flytter inn i ungpikens stormfulle følelser.Her skulle John Malkovich vært, for å si det slik.
Men regissør Cary Fukunaga gjørmye visuelt bra, ikke minst ved å kullkaste kronologien i starten og flettestorslåtte bilder fra Janes flukt over øde fjellandskap sammen med tilbakeblikktil hennes traumatiske barndom. De tidsriktige, kostymetunge scenene dersmåjenter oppdras med brutalitet er knappe, men presise i sin skildring avoppdragelsesidealer vi fryser på ryggen av. Barneskuespillerne er utmerkede –ikke minst i en tragisk, betagende scene med Janes eneste venninne.
Men det er hendelsene påvoksenplanet som er historiens sentrum. Her er Judi Dench en sikker vinner sommyndig, men slett ikke kald husholderske på Rochester-godset. Likevel kanheller ikke hun avhjelpe at flere av samtalene mellom Jane og Hr. Rochestervirker for lange og kjedelige, uten å gnistre av den erotikk som lyser avveggmaleriet med en liggende, naken kvinne.
Wasikowskas lidenskap ogfølelser er det lettere å tro på, ikke minst i sluttscenene. Hun greier å formeen kvinne som kombinerer ydmykhet med ærlighet, beskjedenhet med en klar vilje.
Romanen ble skrevet i 1847, oget vesentlig poeng er at kjønnsrollemønster og klassesamfunn setter enormebegrensninger på kvinners mulighet til å utfolde seg. Det oppsiktsvekkende dengang var en skikkelse som nekter å bare bli gift med en from misjonærmann somvil ha henne, og i stedet følger hjertets stemme.
I dag er romantisk kjærlighet såselvfølgelig at Janes valg overhodet ikke får oss til å måpe. Dermed blirfortellingen om Jane Eyre mest historisk interessant.
Men det skal Fassbender ha –også han fungerer i den vakre sluttscenen.