Let me in: Amerikansk drama. 2010. 1 time, 54 minutter. 15år. Regi: Matt Reeves. Med:Kodi Smit-McPhee, Chloë Moretz, Richard Jenkins, Cara Buono, Elias Koteas.
Også vampyrer finnes, og der mistet jeg antakelig AnneKalvig av den mjuk-okkulte reisen over Styx som startet med "Hereafter" (anmeldt annetsteds på samme nettsted akkurat nå). Grunnen er et enkelt mirakel:Svenskene, av alle folk, gjenfant vampyren."La den rette komme inn" fra 2008 forteller den sterkestevampyrfortellingen noensinne; en intuitiv og rar kromosom-film som gikk inn idin sjels byggesteiner og ryddet dem til.
Mange var veldig spente på den amerikanske nyinnspillingen"Let me in". Det gikk veldig bra.
Også versjonen til Matt Reeves balanserer vakkert på denparadoksale oppgrensinga mellom eskapistisk mobbeoffer-psykologi og kroppsnær,hjertebankende vampyrpoesi. Nøkkelbegrepet i filmen er den doble bønnen"Slipp meg inn". En liten gutt som føler seg forsvarsløst utenforblant skolegård-mobberne. Ei egentlig ukjønnlig 12-årig jente som må ha blodfor å leve og følgelig er på en uendelig udødelighetsreise utenfor alt. Bådekjærlighet, lovlighet og forstand.
Man kan finne ut mye klokt i den snedige grøsseren, men istedet for å fortape seg i politikerforestillinger om at dette må vi gjøre noemed, vil antakelig de fleste ha størst utbytte av å se "Let me in"som en intuitiv film. Nærheten mellom de to kan like gjerne beskrivekjærlighetens vesen som at den er et annerledes bloddrama.
Bildene er kaldere enn vintermorgeners busseter ogventeblikk. Dette er en skildring av to skremte kroppers forsøk på å deleegenvarme. Et forråtna vinterlys som minner om ødelagt appelsin. Stygg ogforkasta overflødighetssnø. Slipp meg ut. Slipp meg inn.
Den lille vampyren Abby spilles av Chloë Grace Moretz somvar Hit-Girl i "Kick-Ass". Owen spilles av Kodi Smit-McPhee fra"The road". Wow. For et par.
Følg meg på Twitter: @arilabra