Something borrowed:
Amerikansk romantisk komedie. 2011. 1 time, 52 minutter. 11år. Regi: Luke Greenfield. Med: Ginnifer Goodwin, Kate Hudson, ColinEgglesfield, John Krasinski, Jill Eikenberry.
Denne filmen er for den ørlille følelses-eliten som syns atdet største du opplever i livet er å bli dumpa av kjæresten sånn at du kanspise bøtte-is mens du snakker med venninna di med mobilen innpakka i Kleenex.
Nei, de gjør ikke det i filmen, men de kunne ha. Dette er enfilm om analfabetisk venninne-psykologi slik begrepet menneskekunnskap fortonerseg den dagen Stavanger kommune har solgt bibliotek-lokalene i Sølvberget tilNarvesen og kinoen kjører formiddagssåpe på storskjerm i Starbucks som harovertatt hele første etasje.
Ginnifer Goodwin har et slags kjæledyrfjes som minner deg omCarola og Sally Field, men egentlig er Guds forsøk på å kopiere Disneys lillevimse-ekorn Snapp. Hun er advokat, men aldri på jobb, for Ginny vaser rundt iNew York med en overfladisk ettertenksomhet uten rynker. Hun har nemligre-forelska seg i venninnas forlovede Dex, som Ginny egentlig hadde opsjon på,men lot gli fra seg da den dominerende Hudså (Kate Hudson spiller sin mor Goldie,men med bmi) skeinte småbrisent inn i skjermbildet.
Dex er en ny sort mannlig filmskuespiller som egentligskulle ha spilt bassengrenser i "Frustrerte fruer". Han ser ut som eihalvdyr håndveske fra "Sex and the city" og han er ikke barepandasøt, han er kattungesøt og søtere enn Hello Kitty-pysjen til Britneysbarn. Det skjer en bibelsk forening mellom Snapp og håndveska, og dermed er desmertelige intrigene i gang.
Det eneste morsomme i filmen var da Hudson stønnet fra høyreeffekthøyttaler bakerst i sal 2 fordi hun hadde sex med Dex i annen etasje.Egentlig høres det ut som om noen i kafeen fikk for mye chili i kyllingen. Detvar vittig. Ellers klarte jeg ikke å se slutten fordi jeg var redd for at Ginniskulle finne ut av livet sitt og fortelle om det.
Når Narvesen har overtatt kulturhuset skal jeg sitte påHellestø og skrive av "Naken lunsj" i sanden.