Limitless:
Amerikansk thrillerkomedie. 2011. 1 time, 45 minutter. 15 år. Regi: Neil Burger. Med: Bradley Cooper, Anna Friel, Abbie Cornish, Robert De Niro, Johnny Whitworth.
Hvordan klarer normalt enkle manusforfattere å skrive en film om et farmasøytisk frambrakt universalgeni? Svar: De gjør ikke. De skriver en lang TV-pilot og tror de har vært flinke.
For å beskrive det spesielle, må man være spesiell eller flink. Dessuten: For å spille en utviska slakkis-mann som kjemisk oppgraderes til billiodusen megaherz-hjerne og så thriller rundt i gatene med borismafiaen i hælene, trenger man en skuespiller med billiodusen megaherz personlighets-utstråling. Matt Damon kunne ha spilt denne rollen. En halvung Dustin Hoffman kunne ha fått det til.
Bradley Cooper ble opprinnelig satt til verden for å smile i Politiskolen-filmer med høye tall, men ingen lager dem lenger. Han funker ålreit som pilsglad partydude i Rogafest-filmer. "Hangover" er Coopers komplikasjons-grense. Hvordan klarer en enkel buddy-skuespiller en rolle som både skal være overmannende forsoffen og siden fantastisk? Han klarer det ikke.
I "Limitless" er det sånn at en anonym farmasøyt har funnet opp en pille som gjør at menneskene kan bruke hele hjernekapasiteten. Cooper får tak i sånne piller, og så blir han perfekt. Perfeksjon beskrives ved at mannen prater som en svensk knivselger i Provstebakken. Han spiller piano, lærer seg fransk, skriver roman og uttaler seg om kreftbehandling — sånne ting som AFP-ere tyr til når de ikke orker plante flere busker.
I det øyeblikk filmen skal bli ferkings fantastisk, forfaller den til et talkshow-banalt realiser-deg-sjøl-drama med enkle Hotel Cæsar-replikker. Og det hjelper virkelig ikke på innlevelsen da du oppdager at hovedpersonen skal tilbringe resten av historien blant børs-tilbederne. Heller ikke at han blir en slags trollmannens læresmutt for en Robert De Niro som ser ut som om han tror at han fortsatt er Ben Stillers svigerfar.
Johnny Whitworth er rennesteins-hermelinen Verne med nostalgiskapende hormon-kompetanse og Nick Nolte-stemme. Johnny dør fort, og det kan vi ikke gjøre noe med - men rollen hans er en pinlig påminnelse om hva som skulle til. Filmen mangler en mann. Egentlig skulle Shia LaBeouf spille hovedrollen. Men han brakk armen. Fanden er løs!
"Limitless" mangler antakelig også Nicole Kidman i Abbie Cornish sin rolle. Den mangler genuint overraskende løsninger og genialt stilige steder. For at en film skal funke i et mahognibrunt Wall Street-bur må det dessuten gnistre myntblankt av replikkene. Det gnistrer mer av vått toalettpapir enn samtalene i "Limitless".