«Thor» handler på en litt udugelig Farmen-måte om de norrøne gudene som sitter i Åsgard og styrer en del av verden som på gåtefulle måter henger sammen med Jorden og Jotunheimen uten å gå veien om iTunes. Integrasjonen funker da også bare så som da, for de djevlegrå jotnene er stadig på hackerferd i gudeheimen, og det finnes bare liksomfred i himmelen.
Derfor skjer det at Odins nyutnevnte supersønn Thor (et slags Jor-El og Clark Kent-forhold) dessverre drar på egenrådig Libya-ferd til fiendene og dummer seg loddrett ut sånn at han blir fratatt alle apanasjer og grounded på Jorden gjennom en slags new ache-tunnel.
Der blir han påkjørt av Natalie Portman og Stellan Skarsgård, som i grunnen er de merkeligste skikkelsene i denne Marvel-inspirerte fantasy-filmen. Portman er en slags uidentifisert vitenskapsdame, og Stellan spiller innsiktsfull svenske. De befinner seg midt inne i Garth Brooks-land, så de blir ikke veldig forskrekka av den storbygde mannen med det lyse håret, for han ser ut som om han ramla ut av «Convoy».
Hammeren faller også til jorden. FBI tar beslag i den fordi de tror det er noe Wikileaks stjal, og den arme Thor får sin «Father, why have you forsaken me?»-scene da han oppdager at magien ikke virker lenger. Jeg skal ikke trekke Viking-parallellene veldig langt her, bare nevner at en pålitelig heltedame heter Sif. Hun ankommer med tre andre enkle idrettsmenn, og noen deilige støvscener i vesten minner litt om «Superman III».
Siden Branagh er en Shakespeare-mann blir det tunge stunder og trist tvekamp mellom kongssønene, og filmen har noen småkule fantasi-slagsmål.
Blonde Chris Hemsworth er en enkel og velnært australier, og han blir aldri noen ny Mel Gibson. Det gjør heller ikke Natalie Portman, men jeg syns hun skulle forsøke, for hun har ervervet seg en urovekkende evne til å virke umusikalsk i rollevalgene sine. Anthony Hopkins spiller Odin som om han skulle være en patriark fra de rike midtøstlingenes kjortelmyter, og den ubalanserte ekumenien kan kanskje også forklare at Branagh mener det fantes høye fjell ved Tønsberg i året 925. 3D-effektene er billige og triste.
Følg meg på Twitter: @arilabra