Hvordan havnet egentlig den unge veterinærstudenten Jacob på sirkus en gang for over 70 år siden?
Svaret får vi via en rammefortelling i nåtid som introduserer oss for den-gang-da-hendelsene. Gamle Jacob som minnes hva som hendte, blir utmerket og rørende spilt av 86 år gamle Hal Holbrook.
Men klarer «Twilight»-stjernen Robert Pattinson å skape like stor innlevelse i den unge Jacob? Det er der jeg etter hvert får mine tvil. Han er pen og kjekk, han skal se fortvilet ut når sirkusdyr lider og pines, og han må se på at sirkusets kvinnelige stjerne, Marlena, herses med av sirkussjefen som også er hennes ektemann. Ansiktsuttrykket til Pattinson er likevel stort sett det samme.
Da blir jeg mer fascinert av Christoph Waltz og Reese Witherspoon i rollene som August og Marlena fordi de greier å skape en illusjon av ekteskapelig lykke og samtidig åpne sprekker inn mot fortvilelse og aggresjon.
Det mest interessante er skildringen av hvor kynisk mennesker kan bli når fattigdom og sult truer. Løser ikke nok folk billett til sirkuset, så har ikke direktøren penger til å fø på alle medarbeiderne sine. Da er det ikke annet å gjøre enn å lempe dem av sirkustoget i fart, mener August.
At regissør Francis Lawrence vever inn historien om hvordan man behandler en elefant for at den skal gjøre sine kunster, er sjarmerende. Men det er ikke nok til å heve «Vann til elefantene» over det lett sentimentale og melodramatiske.