Nei, for her kommer nok en debutantregissør, Kenneth Olaf Hjellum, og prøver lykken som filmskaper. Manuset har han snekret sammen med Stig Frode Henriksen, en av mennene bak grøsser— og vulgærfilmer som «Død snø» og «Kill Buljo».
Samtidig må man holde ut med amatørskuespillere som gjør sitt beste, men verken blir hjulpet av replikker eller personinstruksjon, iallfall ikke i langdryge, sketsjpregede åpningsscener.
Det handler om Markus og Robert som må se langt etter en tøff russefeiring i småbygda Ødvåg, ikke minst etter at russekassa blir stjålet på uforklarlig vis.
Langt om lenge forvandles komedien til en roadmovie, idet kameratene og fem andre drar i en russten buss til Kongeparken-treff. Jo da, det skjer uventede og rare ting langs veien, men sjelden voldsomt lattervekkende.
En komedie kan reddes av at rett persongalleri utfolder seg på uforutsigbart og festlig vis. Men selv om Robert og Markus har en viss sjarm, er de skuffende bleike som hovedpersoner. Birollene går fort på tomgang.
Jeg hadde håpet at den kinesiske utvekslingsstudenten i følget ville bidra til stor humor, men fyren snakker knapt og benyttes mest til fyll- og oppkastscener.
Da går det langt bedre med en erfaren skuespiller som Kristoffer Joner. Han henter fram sine groveste grep som slesk lensmann, slik at man bare må flire av fyren. Men når Are Kalvø figurerer som rektor for elevene, gjelder den gamle regelen om at glitrende revyartister ikke uten videre er gode skuespillere. Det er stor forskjell på Joner og Kalvø.
Hva mer skal man si? Til høsten kommer «Hjelp, vi er i filmbransjen!»