Jeg ville heller ha plukket en halv kilo Non Stop mellom treskoa på lørdagsdansen på Finnøy. Jeg ville heller ha stått utenfor Hennes & Mauritz og venta på en lam hundreåring som prøvde japanske froskemannsdrakter. Jeg ville heller ha hørt på SR-Banks automatiske telefonsvarer. Jeg ville heller ha vunnet et femtenkvelders kurs i bokstaven «tysk t» på Logopedenes julebordbasar. Jeg ville heller ha spasert barbeint til Dalsnuten med Venstres bystyregruppe.
Animasjons-genren har stivna i et dødssmil. Snart kommer skjelettet til å glinse i høstsola.
«Rio 3D» har råtne 3D-effekter, og Jesse Eisenberg har hovedfuglstemmen på en slepende, hypokondrisk måte som får deg til å tro at Woody Allen er en amerikansk diksjons-sykdom. Jeg savna de norske stemmene på «Rio 3D», men historien kunne de antakelig ikke gjort noe med. Men de kunne lest høyt fra «Haugtussa» i stedet for å gjengi de computer-komponerte replikkene.
Filmen handler om en latino-papegøye som ikke er som andre papegøyer. Næææh!? Han blir tatt til fange. Nææeeh?! Han treffer en jente-papegøye som han oppfører seg klønete mot og så blir de jaget av skurker. Næh. Jøss. Dø, di kråke.