Det er mye tøff flyging med dobbeltdekkere i denne filmen, og de scenene ble til i en datamaskin, så puritanerne har som vanlig ikke mye å glede seg over. Ellers består filmen om baronen som et litt stivt og lojalt oppkop av høytidelig småsnakk. Ikke en gang kjæresteforholdet til den importerte britå Lena Headey blir det sommerlig trusesus av.
Filmen er laget på en nesten demonstrativt gammeldags rett-opp-og-ned-måte, for Europa er blitt et slags film-museum med nitide tablåer, påklistra tidskoloritt og kamerakranenes skilpaddeaktige forutsigtbarhet – når de bærer en antakelig sovende fotograf sakte opp i lufta mens vi sitter og venter på at det skal skje noe.
Mot slutten finner manus-forfatteren fram filmens tema som er krigens grusomhet. Den er jeg enig i, og så er det slutt.