Hudså har aldri fungert bra sammen med noen før, men i Anne Hathaway har hun funnet den perfekte partneren. Hathaways spinkle fontene-sjarm smitter, og sammen blir hun og Kate Hudson som Madlaveien og Mosvatnet.
Begge ser forandra ut. Hathaway er blitt så tynn at hun likner ei firfisle uten hale, men midt i intet holder øynene gående en fasettert og fullkommen komedie-glede. Hudså har fått valiumkinn og Pamela Anderson-øyne, men hun spiller røft og stålkanta og flokser ikke så flerrende rundt.
Handlingen er egentlig forferdelig. To gode venninner konkurrerer plutselig om å gifte seg på Plaza den 6. juni, og det gjør dem til heftige krigførende som fargeforgifter den andres hår og lokker eks-rund jente med tungt sjokoladeskyts. Filmens stil ligger tett inntil Sex & City-genrens demoniske uvesentlighets-kultus og falsett-fjasende fellesfjoll. Men den bærer, for Hathaway og Hudson er trivelige sammen, og handlingen er kjapp og poengtert. Etter en time hadde jeg lyst til å gå fordi jeg regnet med at slutten ville ta seg ned i lidelsens underverden. Så ille blir det ikke, men nesten.
På tross av det. Hvis man orker at kvinners forhold til brylluper består i ego-etniske orgier, er dette en vittig film. Så nå bør jeg antakelig gi opp alt og trekke meg tilbake til min fars farm for oste-oppdrett i Kasakhstan.