Igjen må vi sorgtungt erkjenne hvilket fengsel kvinner er holdt i av sine rike ektemenn.
Nå er det hertugen av Devonshire som trenger en sønn. Han gifter seg i 1774 med 17 år gamle Georgiana Spencer (Keira Knightley) for å få en arving. Resultatet blir flere aborter og to døtre til å begynne med. Dermed skranter ekteskapet. Den unge hustruen må leve med at mannen tar hennes beste venninne til elskerinne. Hertuginnen selv skjelles ut som hore når hun tar en elsker.
Handlingen virker samvittighetsfullt tro mot historisk kjente detaljer fra det stormfulle ekteskapet. Regissør Saul Dibb har sørget for all den visuelle garnityr som trengs for å iscenesette sosietetslivet i de øverste britiske klasser på den tida. Flott.
Klarer så menneskeskjebnene å tre fram mellom kandelabrene og tapetene, under parykkene og i silkedynene?
Ja. Jeg synes riktignok Knightleys vakre ansikt strever med å få fram det brede registeret av følelser som hertuginnen opplever, iallfall sett med vår tids øyne. Men 1700-tallets skikk-og-bruk— regler tilsa at kvinner og menn måtte skjule sine følelser i overflatespill og høflighetsfraser. Da blir Dibbs instruksjon av Knightley ikke så feil likevel.
Ralph Fiennes spiller en skremmende kald fisk av en hertug, med et forsonende drag av forståelse til slutt.
I Norge er det langt mellom filmer som levendegjør kvinneskjebner. Da er det gledelig at britiske (mannlige) filmskapere på severdig vis framstiller den kyniske behandlingen hustruer måtte tåle for vel 200 år siden.
kristin.aalen@aftenbladet.no