«The deal» er selvironisk på Hollywoods vegne og forteller opplagt og rått om den dagen da en nedbrutt produsent skulle lage en film om den britiske statsministeren Benjamin Disraeli (1804-1881) fordi det fantes penger til en film med jødisk tema.
For å si det kvikt: Egentlig skal Macy eksose seg, men da nevøen avbryter med et dødsseriøst manus om BD, ser han muligheten for å redde karrieren. Han kommer i kontakt med finansierings-musen (entall: muse) Meg Ryan, han forelsker seg slik vanskjøtta prostata-er gjør og drar av gårde til Sør-Afrika for å lage en actionversjon av Disraeli, der LL Cool J er voldshelt som stjeler toraen fra de feige og flykter med uzi og halvnaken dame i armene.
Skuespilleren William H. Macy er en prins, og ansiktet hans er mer levende enn en syttenårings fantasier. Meg Ryan spiller karrieredame med en stemme som er dels E-News og dels fersken med melis og angostura, som er en andalusisk ansjos. Hun må ha gjennomgått så mye ansiktskirurgi at hun likner et drukningslik, men de gamle megge-knepa funker framleis, og samlivet med Macy tilhører feelgood-flinkhetene denne uka.
Filmen er full av skjønne små detaljer, som da man skal lære den utrente hovedrolledama å kaste håndgranat uten å se ut som ei jente.