Det aller aller verste jeg noensinne har sett er Diane Keaton i rollen som fyrverkeri-festlig og eksentrisk mamma som kommer flyttende til sønnen og kona hans akkurat da de kanskje skal til å lage barn.
I ordbøkene er det noe som heter overdrivelse. Det holder ikke lenger. Keaton tar begrepet overspill til høyder der man normalt må ta med seg surstoff-apparat for å overleve, og avskyligheten hennes er så påtrengende at hun kan utrydde rotter med stemmen. Hun ville blitt forkasta som stand in av Pølsebuansattes Revygruppe på Tau og er virkelig en påkjenning.
Liv Tyler spiller den befruktningskåte kona i filmen, og hun er fæl. En ukjent fyr som heter Dax Shepard (det burde vært ch) er mannen hennes, og han ville egentlig ha større sjanse til å deite Krabbetåken enn til å bli gift med ei dame som Tyler. Og ringside i stua sitteren nevø og ser ut som en tannfe-versjon av Simon Pegg. Han er ikke bare foraktelig dårlig. Han er noe annet også.
Keaton er 62 år, men holder seg godt og kunne ha spilty ei sexy og spennende dame som siterte Kierkegaard og sto i kinokø. Det kan ikke være meningen at hun skal ydmyke seg sjøl på dette viset, og ikke er det bra for skjelettet heller.