Jeg syns det er en fin, melankolsk forbrødring. Fenghetta i den politiske bomba er en filmskikkelse uten sidestykke: Adam Sandler, med ballongdyr i shortsen, spiller en israelsk elitesoldat som helst vil være frisør, så han flytter til Nyork og kaller seg Scrappy Coco, en henrykt spesialist på forlatte syttitallsfrisyrer.
Problemet er publikum. Igjen vil tvangsnevrotikere bli hemma av god smak. Filmen fjoller hensynsløst og ufint og forteller blant annet hvordan den enkle stylisten blir en bakroms-gigolo for takknemlige eldre kvinner; et næringsprosjekt som mangler stolthet, statsstøtte og menneskjeverd. Skildringen av Israel som en superharry-stat der folk tar disko med seg på stranda og drikker sjuk appelsinbrus, er antakelig en sak for Sikkerhetsrådet. Den nasjonale fornærmelsen balanseres betraktelig ved at John Turturro spiller den palestinske super-terroristen The Phantom. Komedien herjer av gårde i en befriende Kongeparken-stemning. Her eksisterer virkelig drøye forsøk på å bli mislikt av de alvorlige. Palestinerne tror at Pyrisept er sprengstoff og lager bombe av det. Mariah Carey synger nasjonalsangen. Rob Schneider kaster sko (det var før Bush dukka) etter Zohan fordi han beslaglegger en geit som kan skjære ansikter.
Men filmen er god trening i desarmering av sure miner. Skuespillerne er fantastiske, og det er nok en gang bare altfor god oppdragelse som gjør at du ikke ler. Velg friheten!