James McAvoy får bank av digre menner som egentlig burde bære skoleveska hans og gi ham bamsemums. Angelina Jolie ser muntert på med sitt kjettete musedreper-blikk, og Morgan Freeman vandrer rundt i blodsølet som om han nettopp fikk beskjed om at han skal etterfølge Åge Hareide og driter i alt annet. Men bildene er ubehagelige, for de tværer. Tvære-vold utforbi den egentlige handlingen ser ut som sykdom, og det liker vi ikke.
Ellers er «Wanted» en skinnende action-fantasi der hovedpersonen svever sportsbilen sin i en roll over sigarfeit gubbe og skyter ham fra luften, gjennom soltaket. Det er stort. James McAvoy er først uanselig Office-innhold i karikert kontorlandskap, men én dag dukker Angelina Jolie opp og sier at han har arva evnene til overnaturlig begava leiemorder. Han kan skyte vingene av fluer. Han kan skyte kuler i bue rundt folk. Han kan få Hallgeir Langeland til å holde kjeft. Nei, det siste var ikke sant. Men også han tilhører kungfu-pandaene; den uanselige mannen som alltid var en superhelt.
Freeman leder et helt korps av vigilanter fra tekstil-industrien, og etter slitsom skolegang blir McA sendt av gårde for å ta pappas morder.
Moroa ligger i filmens flashy overdrivelser, for Bekmambetovs nybonte logistikk-romanse er overmodig og frodig og flott og fæl. Dessuten har filmen Angelina Jolie, som er et så mektig ikon at hun egentlig ser ut som en animert fantasifigur eller noe usannsynlig som mediehusene hypa i hop. Hun skaffer filmen angesjement, så å si, for du får følelsen av å se et turistmål. Dessuten glansglitrer rød sportsbil som partyprinsessers neglelakk, det skytes langs hyllerader og fra togtak, prosjektilene kuliderer, Angelina biler gjennom kupéveggen, togbrua raser og til slutt rotteferker McA alle som lurte ham så gnagerfillene fyker. Jo. Det er moro.