Det foregår i Danmark, men det snakkes nesten ikke dansk i filmen.
Vår mann Jamil sliter. Skal han legge ned ønsket om blodhevn etter sin drepte mor, eller skal han legge ned øks og pistol og sørge for at sønnen får oppleve fred og fordragelighet. What to do, what to do.
Det er mye maskulinitet, testosteron, elendighet og svette her. De moralske kvalene er fortalt gjennom en Sopranos-fortelling fra et innvandrermiljø der Koranen brukes vekselvis for hevn og mot hevn, alt etter hva som passer den enkeltes ønsker. Det ropes. løpes og deles ut mannekos på gangstervis, men det er også tid til å få fram i alle fall noen nyanser rundt religionen, livsvalgene og Actiondelene er ujålete og fungerer godt som katalysator. Dramadelene tar seg av de store spørsmålene. Er det håp for moderate tanker? Er det gud — hva man nå kaller ham - Satan eller mennesker som vil ha blod?
Regissør og manusforfatter Omar Shargawi gir bort litt for mye underveis. Du forstår tidlig hvilken vei dette vil gå. Likevel, filmen er smart skrudd sammen, den er intens og du kan nesten lukte miksen av svette og humus mellom all hevningen.
Spørsmålet er om vi kjøper historien om et beinhardt, muslimsk miljø i Danmark der man løpet etter hverandre med koransitater og kniv. Svaret er 75 prosent ja. Og det holder på film.
leif.tore.lindo@aftenbladet.no